Seminar – Research Agendas for the Future: Business History in Perspective

BI_globalSenter for Næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI inviterer til 2-dagers konferanse om utviklingen av bedriftshistorie som disiplin, i Norge og internasjonalt. Arrangørene skriver: “This workshop sets out to ask to what extent business history has become too fragmented and secluded and whether the field possesses the theoretical and methodological resources needed to pose the best questions, and offer the relevant answers, for the 21st Century. Business history will therefore be discussed and investigated from various perspectives with the aim of understanding business history in the past and present with an eye for future development.”

Konferansen byr på innlegg fra norske og internasjonale økonomiske historikere.

Fullt program finner du her.

Tid: 5-6 mai 2011

Sted: Norges Handelshøyskole BI, Oslo: Nydalen

Seminaret er åpent for alle.

Påmelding sendes britt-mari.sletto@bi.no

Eirinn Larsen og Gro Hagemann, “Husmorens foranderlighet”, Tidsskrift for Kjønnsforskning, 4/2010

husmorArtikkelen innleder et spesialnummer om husarbeid, et åenbart understudert temae i moderne økonomisk historie.  I introduksjonen heter det: “I filmen Vi gifter oss fra 1951 inntar svigermor en viktig birolle – ikke i kraft av minuttene på lerretet akkurat, men i form av en konstant forargelse over svigerdatterens mangel på kunnskap om og følelser for husarbeid. På grunn av den store boligmangelen har det nygiftede paret måttet flytte inn hos Petters familie – en hjelpende hånd fra svigerdatteren Kari kunne man da i det minste forvente?

 Sviktende interesse og mangel på kunnskap i husstell var ikke bare et tema for underholdningsindustrien i etterkrigstidens Norge. En viktig grunn til at filmer som ovennevnte og andre i samme sjanger ble publikumssuksesser, var også forankringen i en virkelighet mange kjente seg igjen i. I mer enn en forstand representerte 1950-årene den gylne husmortiden i norsk historie. Gifte kvinner, og de var det mange av, var hovedsakelig hjemmearbeidende, husmor/forsørger-familien rådet, og husarbeid ble tematisert i offentligheten som noe produktivt og samfunnsbyggende. Forutsetningen for at husarbeidet og husmoren skulle kunne få en slik rolle som den moderne markedsøkonomiens likeverdige halvpart, og bli gifte kvinners hovedaktivitet og identitet, var ingenlunde naturgitt. Den moderne husmorens fødsel var ikke minst knyttet til den kvinnelige husstellkunnskapens formalisering og profesjonalisering. Siden slutten av 1800-tallet hadde husmorskolene utviklet seg i Norge, de første med landhusholdningen som utgangpunkt, seinere komplettert av det bybaserte skolekjøkkenet og husmorskolene etter utenlandsk mønster (Helgesen 1914, Tenfjord 1959:36). Ved å omgjøre det kvinnelige husarbeidet til kodifisert kunnskap skulle husmoren og husarbeidets samfunnsmessige betydning synliggjøres og oppvurderes.

 Hvorfor begynte unge kvinner i 1960-årene å ta avstand fra kunnskapen som hadde vært et selvsagt krav for mødrene og bestemødrene? Var det de teknologiske nyvinningene, halvfabrikata eller nye idealer og muligheter? Hvordan skulle 1970-årenes kvinneforskere stille seg til mødregenerasjonens livsprosjekt? Og endelig, hva skjedde med husarbeidet etter at husmoren forsvant og den husmorløse familien ble den nye normen – med andre ord: Hvem vasker gulvene dine?

 Med husmorskolene i bakhodet skal vi i de påfølgende seks artiklene og i to essay følge husmorens forvandling i lys av 1900-tallets modernisering, profesjonalisering og stigende vitenskapstro fram til den begynnende nedbyggingen med likestillingspolitikkens gjennomslag. Som vi skal se, kom etableringen av husmoren som yrkesmessig identitet og samfunnsrolle til uttrykk både gjennom fornyingen av gamle institusjoner og utviklingen av helt nye.”

For en full oversikt over bidragene, se her.