Norsk økonomisk historisk forenings pris for beste masteroppgave i økonomisk historie (2021–22) gikk til Kelsey Marleen Mol for oppgaven «Eplet falt ikke langt fra stammen. En undersøkelse av unge ugifte kvinners yrkesmuligheter og sosiale mobilitet i Hamar i 1891 og 1910».
Oppgaven ble levert ved NTNU i 2021. Veileder var Pål Thonstad Sandvik. (Oppgaven finner du her.)
Prisen ble delt ut under Vinterlekene i økonomisk historie ved OsloMet, 20. januar.
Mol ga en presentasjon av masteroppgaven og av sitt pågående doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Umeå. Presentasjonen ble fulgt av spørsmål og diskusjon.
De andre nominerte var: Edvin Johnsrud, Ellen Sofia Nilsson, Ingvild Fagerberg og Øyvind Haug Nordbotten.
Juryen hadde følgende begrunnelse for sitt valg:
«Norsk økonomisk-historisk forenings pris for beste masteroppgave deles ut til en kandidat som på en fremragende og ambisiøs måte behandler et tema innen fagfeltet økonomisk historie. Juryen har hatt en takknemlig, men krevende oppgave. Alle de nominerte er utmerkede masteroppgaver. Blant dem som ikke har vunnet, er det flere svært solide kandidater. Juryen er imponert, dette lover godt for rekrutteringen til fagfeltet. Når juryen har falt ned på én vinner, er det ikke fordi vi mener den på alle områder holder en høyere kvalitet enn de andre kandidatene, men fordi den har en del sterke særtrekk som vi ønsker å premiere.
Som vinner av prisen for beste masteroppgave i økonomisk historie har juryen valgt «Eplet falt ikke langt fra stammen. En undersøkelse av unge ugifte kvinners yrkesmuligheter og sosiale mobilitet i Hamar i 1891 og 1910». Oppgaven ble skrevet av Kelsey Marleen Mol og levert ved NTNU i 2021. Veileder var Pål Thonstad Sandvik.
Mols masteroppgave tar for seg sosial mobilitet blant ugifte kvinner i en småby på Østlandet i overgangen mellom 18- og 1900-tallet. Ved kvantitativt å fastslå i hvilken utstrekning kvinnenes yrkesvalg sosialt sett skiller seg fra yrkene til deres barndoms husholdsoverhoder, ønsker Mol å si noe om graden av sosial mobilitet og replikasjon på tvers av generasjoner. Oppgaven finner at graden av generasjonsmobilitet økte mellom periodene1865–91 og 1891–1910, men også at sosial replikasjon, altså ikke-mobilitet, var mer utbredt enn mobilitet innad i begge periodene. Disse funnene bruker Mol til å nyansere den bredere moderniseringsdebatten i norsk og internasjonal historiografi. Her har modernisering ofte vært nært assosiert med økt sosial mobilitet.
Juryen mener oppgaven utmerker seg med sin originalitet og sitt ambisjonsnivå. Juryen ønsker å berømme Mol for å skrive en oppgave innenfor kvantitativ sosialhistorie, en viktig tradisjon innen feltet økonomisk historie, men som masterstudenter av i dag sjelden velger. Mol er inspirert av tidligere analyser, men bygger samtidig videre, tematisk og metodisk. Mol kombinerer både kvantitative og kvalitative metoder. Hun bygger opp en betydelig database ved hjelp av transkribert og ikke-transkriberte folketellingsdata, og hun utvikler et stykke på vei et eget klassifikasjonssystem og sosialt yrkeshierarki for å analysere den. Med funnene søker oppgaven å koble seg på komplekse debatter innenfor historie og samfunnsvitenskap, om komplekse temaer som sosial mobilitet og moderniseringens natur. Juryen er imponert over det arbeidet som er lagt ned, også fordi oppgaven er skrevet innenfor et lektorløp med strengere omfangsbegrensninger.
Oppgaven er dristig. Selv om studien er begrenset til Hamar, skaper de høye analytiske ambisjonene fallhøyde. Juryen har ikke plukket ut Mols oppgave fordi den er uangripelig. Oppgaven viser likevel modenhet i måten svakheter og utfordringer ved metoden og konklusjonene anerkjennes og diskuteres på. Dristigheten har gitt interessante funn som er verdt å diskutere. Oppgaven vitner etter juryens syn om sterk og ekte forskertrang og -glede, noe juryen ønsker å premiere. Vi vil gratulere Kelsey Marleen Mol med årets NØHF-pris!»
Juryen besto av Camilla Brautaset, Christine Myrvang og Eivind Thomassen.
Prisen besto av diplom og konfekt, samt et gavekort på bøker.